Slik blir nye Davis Cup

Det klassiske Davis Cup-formatet står for fall, noe som har skapt både positive og negative reaksjoner. Norge er for endringene og nærmere spill med den ypperste verdenseliten enn på lenge.

I dagens format kåres vinneren over fire runder. Da må de beste nasjonens spillere i aksjon i fire helger i løpet av året, og hvert oppgjør spilles som best av fem. Til slutt står man igjen med et vinnerland av den tradisjonsrike turneringen, som for første gang ble spilt i 1900.

Endringene som er vedtatt, med blant annet Norges støtte, gjør Davis Cup om til å avgjøres på en uke med gruppespill, bestående av seks grupper med tre lag i hver gruppe, og sluttspill. 18 nasjoner skal delta i denne avgjørende uken med kamper som spilles best av tre. Alle gruppevinnerne går videre til sluttspillet, samt de to beste toerne. De to dårligste treerne rykker automatisk ned til første divisjon. Dermed teller hvert eneste game.

  • Neste år blir også store endringer i det opprinnelige rankingsystemet. Les mer om det i neste utgave av magasinet Tennis-Norge.

Hvert års semifinalister er garantert spill i avslutningsuken året etterpå. To av deltakernasjonene er med på wildcard, mens de siste 12 plassene avgjøres med kvalifiseringsspill mot land fra første divisjon.

– Min holdning til dette er at det er modig, sier Norges Davis Cup-kaptein, Anders Håseth, til Tennis-Norge.

Nærmere
For Norges del betyr at det at de norske guttene fortsatt spiller i andre divisjon, men det er en endring. I 2019 vil det kun være en runde – en kamp. Med seier rykker Norge opp i første divisjon i 2020. Da trengs det bare en seier for å spille kvalifisering til den avgjørende Davis Cup-uka.

– Vi har unge og gode spillere. Hvis de blir bare ørlite bedre, er det mulig for Norge å være i opprykksdiskusjonen. Vi har en oppgående kurve, og det vil være en formidabel mulighet for Norge som tennisnasjon, forklarer generalsekretær i Norges Tennisforbund, Alexander Kjær til Tennis-Norge.

Det betyr at Norge er nærmere å spille med den ypperste eliten nå, enn hva det norske laget, med Casper Ruud og Viktor Durasovic i spissen, har vært de siste årene. Det er nemlig færre kamper og seire som skal til.

– Vi er færre kamper unna, så det er riktig å si at vi er tettere på de beste lagene i Davis Cup, sier Kjær.

Økonomisk insentiv
Mange tennisfans og flere av de større nasjonene har vært og er motstandere av å endre Davis Cup til å foregå som et verdensmesterskap med en avgjørende uke bestående av et gruppespill og sluttspill. Norge var derimot blant de 71,5 prosent av nasjonene som stemte ja til forslaget.

– Det var kanskje lettere for oss som en mindre nasjon å tenke at endring er greit. Jeg skjønner at store nasjoner som fyller stadion, og tjener på det sportslig og økonomisk vil beholde formatet, men for nasjoner som oss og, for eksempel Danmark, så er det vanskeligere å få nok oppmerksomhet rundt Davis Cup. Selv Sverige med sine enorme Davis Cup-tradisjoner var positive, sier generalsekretær i Norges Tennisforbund, Alexander Kjær, til Tennis-Norge.

Den norske avgjørelsen ble styrevedtatt i Norges Tennisforbund. NTF mottok fyldige saksdokumenter som ble nøye lest og vurdert.

Alexander Kjær og Norge stemte for endringene.

– Vi fikk veldig mye bra saksdokumenter som beskrev hva som er nå og framtidsscenarioet. Vi kom fram til at det vil bli et sterkere produkt enn det Davis Cup er nå, det blir mer kommersielt og kulere. De skal hente mye fra NextGeneration-konseptet, slik at Davis Cup blir tøffere med innbakte konserter i en populær by. Tennispopulariteten skal løftes. Hele den informasjonspakken gjorde at vi ikke var veldig tvil, sier Kjær.

I tillegg ligger det trolig et økonomisk insentiv for Norge å stemme ja til endringene.

– Helt konkret skal 25 millioner dollar, over 200 millioner kroner, hvert år fordeles mellom medlemsland, uavhengig hvordan det går for landet i Davis Cup. Disse pengene er øremerket spillerutvikling. I tillegg er det satt av 100 millioner dollar til selve uka, i form av prispenger land og spillerne. De mindre nasjonene er veldig for dette. Nå går mye av pengene til de som når langt på ATP- og WTA-nivå, forklarer Kjær.

Delt Davis Cup-kaptein
Norges Davis Cup-kaptein, Anders Håseth, har deltatt i turneringen både som spiller og kaptein helt siden 1980-tallet. Den tidligere tennisspilleren er delt i synet på endringene.

– Følelsene mine sier sånn halvnostalgisk er at det er trist, men samtidig må jeg se det i gang og komme under huden på det. Jeg frykter at spillere som er med i Davis Cup for å ære tradisjonen Davis Cup, kanskje får en vei ut nå, sier Håseth.

Den erfarne kapteinen mener likevel at det som teller aller mest er om det vil komme norsk tennis til gode i den lange sammenhengen.

– Det er bra hvis det kommer spillerne til gode, og det må telle høyt at de økonomiske forutsetningene blir så gode som mulig. Jeg synes det er altfor få som lever av tennis i Norge, sier Håseth.

Mange reaksjoner
Store tennisnasjoner som Australia, England og Tsjekkia er negative til forandringene. Davis Cup er ansett som en svært tradisjonsrik turnering og mange er svært glad i formatet med kamper flere ganger i årer over fem sett. Derfor er flere skeptiske til endringene.

– Jeg er veldig stolt over å være vinner av en konkurranse som har vært med oss i over 100 år, og stolt over følelsene jeg har delt med fansen etter en fantastisk opplevelse. Nå vil alt være borte, skriver tsjekkeren Tomas Berdych på Twitter.

– Det vil drepe Davis Cup, sa visepresidenten i Det tyske tennisforbundet, Dirk Hordorff, som har fått støtte av den australske tennislegenden Pat Cash:

– En trist dag for herretennisen. De lurer seg selv om at de tror at toppspillerne kommer til å delta i en 18-nasjonsturnering mot slutten av sesongen, sier Cash.

Davis Cup-kaptein Håseth kjøper mange av motstandernes argumenter.

– Man må klare å bevare Davis Cup-atmosfære, men den som ikke våger, intet vinner, avslutter Håseth.

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Tennis-Norge.

Andre artikler

Støtt Tennis-Norge

Vipps ditt bidrag til 131788