Søndag 9. september 2001: 20 år gamle Lleyton Hewitt slår Pete Sampras i finalen av US Open.
En klassisk duell mellom den etablerte mesteren og den uredde utfordreren som endte i et symbolsk generasjonsskifte da Hewitt vant kampen i strake sett 7-6, 6-1, 6-1.
– Guttungen er så rask at det er helt utrolig. Jeg tapte for en stor mester. Du kommer til å se Lleyton Hewitt prege de neste 10 årene, slik du så meg, uttalte Sampras etter kampen.
På dette tidspunktet var Pete Sampras 30 år og hadde vunnet 13 Grand Slams inkludert tre US Open.
2001 hadde derimot vært et tøft år for amerikaneren. For første gang på 12 år hadde han ikke vunnet en enste tittel i løpet av sesongen – og ankom US Open som nummer 10 i verden, hans laveste rangering siden 1989.
Den 10 år yngre Hewitt var ranket nummer fire og på stø kurs til å etablere seg helt i toppen.
Lleyton Hewitt vant karrierens første Grand Slam i New York 39 timer før katastrofen rammet verdensmetropolen.
Ingen seierpils
Etter seieren var Hewitt i den syvende himmel. Det store gjennombruddet var nå en realitet og verden lå for hans føtter.
Bragden ble feiret sammen med familie, venner og hans daværende kjæreste Kim Clijsters på en italiensk restaurant.
Fordi Hewitt bare var 20 år, var han teknisk sett mindreårig i forhold til alkohol i USA og kunne ikke nyte en seierpils, noe han spøkte med.
– Det svir litt med tanke på at jeg kunne ta meg en øl for et par år siden hjemme i Australia, og fortsatt ikke kan få meg en her.
Generasjonsskifte i 2001: 13 ganger Grand Slam-vinner Pete Sampras måtte akseptere at den 10 år yngre utfordreren slo han på hjemmebane.
Fotoseansen på World Trade Center avlyst
Mandag 10. september var det tid for de tradisjonelle medieforpliktelsene som medfølger å vinne US Open.
En hektisk dag som startet med et morgenintervju på CNN.
Det var opprinnelig planlagt at han skulle gjøre den offisielle fotoseansen i restauranten Windows on the world på toppen av World Trade Center denne dagen. På grunn av det tette programmet, ble derimot Tvillingtårnene vurdert til å være for langt unna den planlagte reiseruten hans, og bildene ble i stedet tatt på den historiske jernbanestasjonen Grand Central Terminal.
Lleyton Hewitt poserer med trofeet sammen med familien på Grand Central Terminal mandag 10. september 2001
Flyet blir forsinket
Ikke bare var det aldersgrensen på alkohol som la demper på feiringen til Lleyton Hewitt i New York – han var også under tidspress for å komme seg hjem til Australia hvor han skulle spille Davis Cup-semifinale mot Sverige noen dager senere.
Etter en fullstappet dag med utallige intervjuer og fototakning, pakket han og følget kofferten og hastet ut til JFK flyplass.
New York var preget av tåke, tunge regnbyger og logistikk-kaos på rullebanene denne kvelden. Qantas-flyet hans ble derfor stående fast på bakken i timevis, noe som gjorde at flyet ikke lettet før rundt klokken 22.30.
Gråtende flyvertinner
Ruten gikk til Sydney via Los Angeles. Interessant nok var Hewitt i celebert selskap på den forsinkede nattflyvningen ut av New York; i førsteklasseraden satt han side om side med både Britney Spears og Keanu Reeves.
Tirsdag 11. september landet Hewitt og følget hans grytidlig i Los Angeles hvor de byttet fly og fortsatte den lange hjemreisen.
– Når jeg tenker tilbake på det, var vi på flyet fra LA til Sydney, og på et tidspunkt midtveis i flyturen satt det to eller tre flyvertinner i serviceområdet og faktisk gråt. Jeg stusset ikke over det der og da, uttalte Hewitt til australsk tv mange år senere.
På dette tidspunktet og helt frem til de landet i Sydney var Hewitt og medpassasjerene uvitende om terroren som hadde rammet New York og USA.
– Verden er forandret
Da flyet omsider landet i Sydney informerte kapteinen så godt han kunne om hva som hadde skjedd i USA mens de var i luften.
Hewitt beskrev situasjonen som surrealistisk. Byen hvor han to dager tidligere hadde beseiret selveste Pete Sampras og vunnet sin første Grand Slam, var nå en krigssone med tusener av døde.
– I det ene øyeblikket tenker man at en ikke kan bli lykkeligere, for så å vite at verden er forandret, –
TV bildene av flyene som fløy målrettet inn i tvillingtårnene og de etterfølgende hendelsene paralyserte en hel verden.
25 år senere er bildene fortsatt surrealistiske.
Kort, men intens storhetstid
To måneder etter US Open-seieren inntok Lleyton Hewitt tronen som nummer en i verden. Han var da tidenes yngste til å oppnå dette.
I de påfølgende årene var Hewitt en av de heteste spillerne på touren. Han vant Wimbledon i 2002, forsvarte ATP Finals-tittelen (dengang Tennis Masters Cup) og ledet Australia til seier i Davis Cup i 2003. Til sammen var han verdensener i 80 uker.
I 2004 var Hewitt tilbake i finalen i US Open, men ble slått av Roger Federer (6-0, 7-6, 6-0) som nå hadde eksplodert i kraft og teknikk. Motstanden ble ikke mindre etter at Rafael Nadal og Novak Djokovic etter hvert kom på banen.
I 2005 tapte han Australian Open-finalen til Marat Safin i det som var hans fjerde og siste Grand Slam-finale.
Årene 2006-2013 var en lang motbakke preget av utallige skader og operasjoner i kne, hofte og tær. Hewitt var seig og nektet å gi seg. Innimellom alle problemene fikk dog motstanderne smake på det gamle toppnivået, bl.a da han slo Roger Federer i finalen i Halle i 2010.
Det endelige punktum ble satt i 2016 da Hewitt startet sesongen med å annonsere at dette vil bli hans siste.
Sampras svanesang
Pete Sampras tapte US Open-finalen på hjemmebane etter en allerede tøff sesong, men det ble ikke siste kapittel i legendens tenniskarriere.
Nøyaktig ett år etter det tunge tapet mot Lleyton Hewitt, kjempet en 31 år gammel Sampras seg nok en gang til finalen i New York. Der slo han sin aller største og mest langvarige rival, Andre Agassi, i fire sett, for å vinne sin 14. Grand Slam, en verdensrekord som stod frem til Roger Federer overtok stafettpinnen i 2009.
Finaleseieren i 2002 ble Sampras siste offisielle kamp. Seieren gjorde karrieren hans komplett på en unik måte, ettersom den aller første Grand Slam-tittelen han vant i 1990 også var mot nettopp Agassi i US Open
