Verbet å køe blir i bøyd forstand køet og køing, ifølge Norsk Akademis ordbok.
A guide to queueing
Her har vi nordmenn, og sikkert mange andre også, mye å lære av høflige engelskmenn. Jeg må innrømme at å stå opp grytidlig om morgenen, for frivillig å stå i kø i timevis og ikke være sikret billett engang, ikke appellerer spesielt til meg. Så jeg ble mildt sagt positivt overrasket på min første dag i køen på Wimbledon tennis for mange, mange år siden.
Ifølge hukommelsen min mener jeg vi stod opp i femtida og ruslet ned mot anlegget sammen med urovekkende mange andre morgenfugler. Eller natteranglere som jeg følte meg som. Langs hele veien ned fra Wimbledon Village var det satt opp skilt. I fjor fant vi også et artig kart på et utested i Wimbledon Village.
Da vi ankom Wimbledon Park ble vi møtt av smilende frivillige som viste oss plassen vår i køa, småsnakket om dagens værprognoser og delte ut heftet “A guide to queueing” som er gratis. Her finner man kart over turneringsområdet, tips og etikette. De frivillige så uforskammet våkne og kvikke ut. Skulle nesten tro jeg hadde sett feil på klokka.
Plassen var allerede fylt opp av flere lange køer, sirlig plassert på hver side av hvite streker og bakerst gikk en frivillig med gult flagg for å markerer hvor vi skulle stille oss. Altså bakerst i køen. Vi fikk raskt dagens kønummer, som vi fikk beskjed om å ta veldig godt vare på.
Dette må man vise fram når man endelig, etter timevis i kø, kommer til billettsalgskontoret ved inngangen. Der får man forhåpentligvis anledning til å kjøpe billett til tennis-turneringen. De ca 500 første i køen får ofte mulighet til å kjøpe billett på Center Court, Court 1 eller
Court 2. De resterende 16 courtene er åpne for alle. Da trenger man bare et såkalt Grounds Pas. Fjorårets pris var 27 pund.
Vi var der en av de første dagene, så skulle vi hatt sjans til å komme blant de 500 første i køen så hadde det vært lurt å overnatte. Jeg begynte å telle teltene, men stoppa etter ca 50.
Det var utallige flere. Teltene må pakkes ned hver dag og settes opp igjen. Slik skal alle ha like muligheter hver dag i køen. Slike prinsipper liker jeg.
Morgenen var enda litt kjølig og fuglene hadde knapt startet å kvitre, men der satt vi på et piknikpledd og jeg tok meg nesten i å halvsove. Min bedre halvdel, som viste hvordan dette fungerte, disket heldigvis opp med gourmetfrokost. Baguetter, diverse oster, skinke, jordbær og musserende. Sistnevnte i plastglass med stett. Man må kjøre litt stil.
Jeg begynte å like kø-konseptet. Noen spilte kort, mens andre hørte på radio. Alle snakker med de som sitter nærmest, og i fjor ble vi kjent med et hyggelig eldre ektepar fra Australia. Det var deres aller første besøk, og hittil var de veldig fornøyde. Sola stod endelig opp og varmet oss, og jeg følte meg snart som en skikkelig frisk morgenfugl. Det var flere boder med ulik mat, kaffe og te, og boder med pledd, regnponsjoer og paraplyer. Man vet jo hvor man er. I tillegg var det festivaltoaletter.
Tiden gikk faktisk ganske fort, og plutselig kom en annen smilende frivillig og sa at nå åpnet tennisområdet, så køen ville snart begynne å bevege på seg. Det var altså på tide å pakke sammen. De åpner som regel klokken 10.00. Han trallet og sa vi hadde gode muligheter til å
få se noen av de største stjernene i dag. På denne tiden var ikke min tenniskunnskap noe å skryte av. Jeg kunne ingen navn etter Bjørn Borg og John McEnroe. Noe jeg klokelig holdt for meg selv.
Da køen startet å bevege seg mot målet gikk vi forbi mange boder med sponsorene til turneringen. Der fikk vi gratis kaffe, juice, jordbær, kunne bli medlem av diverse kredittselskap og selvfølgelig ta kule bilder med tennisbakgrunner. Toalett var det også her.
Hvis folk gikk på toalettet spurte de etter hvilket nummer folk i køen hadde, da de kom tilbake, så de klarte å finne sin riktige plass i køen igjen. Jeg ble rett og slett imponert over hvor velorganisert alt var. Over høyttalerne var det intervju med kjente spillere og musikk.
Vel framme ved billettsalget fikk vi dessverre ikke mulighet til å kjøpe Center Court eller Court 1 og 2 billetter. Da måtte vi nok stilt vekkerklokken enda en time tidligere. Men, vi fikk kjøpt Grounds Pas og kom dermed inn. I fjor stod imidlertid alarmen på 04.00 og vi fikk tilbud om både Center Court og Court 1 billetter. Så jo tidligere opp, jo større sjanser har man.
Før vi rakk og gå rundt og titte stimlet mange folk seg sammen på en av de minste courtene. Vi lot oss føre med strømmen. Der varmet Novak Djokovic opp, og mannen min sa jeg hadde flaks som fikk se dette på min aller første dag. Jeg sa ingenting om at jeg ikke kjente igjen fyren, men har i ettertid skjønt hvor kult det egentlig var.
Så dette med køing er en slags vitenskap. De første dagene av turneringen må man stå opp grytidlig for å sikre seg billett, eventuelt ligge i telt i kø. Til gjengjeld får du da mest sannsynlig sett mange høyt rangerte spillere og kanskje også skaffet deg billett til de største courtene.
Den siste uka kan man trygt sove litt lengre og likevel få tak i Grounds Pas. Turneringen har en total kapasitet på 42 000 tilskuere per dag.I tillegg er det lurt å tenke på hvem som spiller mot hverandre og hvor de eventuelt blir satt opp. I fjor håpet jeg på å få sett Casper Ruud i runde to. Men, han skulle spille mot engelske Liam Broady, så da skjønte vi at det kom til å bli mye trøkk fra engelskmenn.
Så skulle man ha sjansen den dagen var telt et must. Jeg har også vært med på å rusle rett inn i 11-tiden. Altså null køing. Men, personlig synes jeg de sosiale timene på piknik-pledd i køen er noe man absolutt bør få med seg. I år vurderer jeg telt-køing for første gang.
Overnattinger
Gratis overnatting i telt i Wimbledon Park.
https://www.hotelduvin.com/locations/wimbledon/ Er du heldig og får rom her må ut med
249,- pund og oppover
https://www.roseandcrownwimbledon.co.uk Blir fort fullt her også og rommene starter på
130,- pund
Restauranter:
Stickś ń Sushi, dansk populær kjede med sushi og grillspyd, https://sticksnsushi.com/
The Fox And Grapes, serverer typisk engelsk pubmat og ligger midt i Villagen
https://foxandgrapeswimbledon.co.uk
Hand in hand, pub med gresslette rett utenfor hvor man kan nyte noe godt i glasset https://www.thehandinhandwimbledon.co.uk
Flere reisebrev fra Teresa S. Hovland:
