Er du klar for en ny Roland Garros-tittel, Rafael Nadal?

Rafael Nadal har fått en fin start på den europeiske grussesongen. Han vant sin første store tittel på to år i Monte Carlo og fulgte opp med sin niende tittel i Barcelona. På hjemmebane i Madrid ble det semifinale-tap for Murray, før han tapte knepent i en fantastisk kamp mot Novak Djokovic i Roma.
Seieren i Monte Carlo betydde ekstra mye for Nadal. Veien tilbake til toppen har vært hard og lang. Nadal slet med mye skader på slutten av 2014, og 2015 ble et mareritt år for spanjolen.
2015:
2015 startet på middelmådig vis. I årets første Grand Slam i Melbourne ble det tap i strake sett for Tomas Berdych. Nadal brukte mye av første delen av sesongen på å finne selvtilliten tilbake. Seieren på grusen i Buenos Aires (ATP250) var den ene lille oppturen i en ellers tøff sesongstart.
Nadal gikk nå inn i den viktigste delen av sesongen, nemlig den europeiske grussesongen. Spanjolen har en helt utrolig statistikk på grusen. Siden 2005 har han vunnet to eller flere titler hvert eneste år. Tennisstjernen var nok mer usikker enn på lenge, men samtidig håpefull på å finne tilbake til toppformen på sitt favorittdekke.
Grussesongen startet med semifinale-tap for Djokovic i Monte Carlo og tap i tredje runde for Fabio Fognini i Barcelona. Nadal hadde til nå imponert få, og spesielt tapet for Fognini i Barcelona var urovekkende.
På grusen i Madrid så Nadal sakte, men sikkert ut til å finne tilbake til seg selv. Han knuste både Grigor Dimitrov og Berdych i strake sett, og kom seg endelig til en stor finale igjen. På andre siden ventet Andy Murray. Briten hadde aldri vunnet en stor grustittel eller slått Nadal på grus.
Finalen endte i en brutal nedtur. En Nadal totalt blottet for selvtillit ble blåst av banen på egen hjemmebane, 3-6, 2-6. I Roma uken etter ble det kvartfinale-tap for Stanislas Wawrinka, 6-7(7), 2-6.
Roland Garros ventet like rundt hjørnet. Nadal gikk for første gang inn i turneringen uten en grustittel i Europa. Alle var spent på hvor Nadal ville lande i tablået. På grunn av sine svake resultater var han seedet som nummer seks. Gruskongen landet selvfølgelig i øverste tablå sammen med verdensener Novak Djokovic. Alt lå nå til rette for et kvartfinalemøte mellom de to gigantene.
3. juni 2015 var kommet. Nadal fylte 29 år. Bursdagsgave? Jo, en verdensener i gryende form på andre siden. Kunne Nadal klare å heve seg nok en gang når det gjaldt som mest? Kunne han stå i veien for Djokovic igjen? Djokovic hadde allerede tapt seks ganger for Nadal på grusen i Paris.
Kampen føyet seg inn i en rekke av nedturer for Nadal. Han ble knust av Djokovic i strake sett, 5-7, 3-6, 1-6. Sjelden, eller kanskje aldri, har Nadal sett mer maktesløs ut enn i det tredje settet. Spanjolen ble brutt blankt i siste game og avsluttet det hele med en dobbeltfeil. Et bedre symbol for sesongen hans kunne du nesten ikke finne.
Sesongen gikk videre, men var på mange måter allerede ødelagt for Nadal. Klart en Grand Slam-tittel ville endre veldig mye, men selv de største Nadal-fans slet nok med å tro på det. Sesongstarten var en skuffelse, men alt skulle liksom fikses når Nadal fikk nok kamper på grusen. Han skulle male motstanderne i senk. Han skulle diktere matchene slik han hadde gjort de ti siste årene. I stedet ble det hans verste grussesong noensinne som toppet seg med ydmykelsen av Djokovic i Paris.
Resten av sesongen ble preget av blandede resultater. Han vant to nye ATP-titler, men dette var turneringer der de beste spillerne ikke stilte. I Grand Slam-sammenheng ble det nye nedturer med tidlig tap både i Wimbledon og US Open.
Den siste delen av sesongen ble riktignok en liten opptur. Han nådde kvartfinale eller bedre i samtlige fem turneringer. Han slo fem topp-ti spillere i denne perioden. Før dette hadde han kun to seire mot topp-ti-spillere hele året.
2016:
Spenningen var stor før Nadals møte med Fernando Verdasco i første runde i Australian Open. Nadal så bra ut i Doha før han til slutt fikk bank av en ekstraordinær Djokovic i finalen. Nadal og Verdasco spilte en av tidenes beste matcher i nettopp Melbourne i semifinalen i 2009.
Nadal røk på hodet ut. Verdasco vant over fem sett etter å ha vunnet seks games på rad i siste sett. 7-6 (8-6), 4-6,3-6, 7-6 (7-4), 6-2. 2015 ble avsluttet med knusende seiere over toppspillere som Murray og Wawrinka. Tapet mot Verdasco føltes derfor som et stort steg tilbake for spanjolen.
Sesongstarten i år ble på mange måter lik som i 2015. Nadal skuffet på grusen i Sør-Amerika. I Buenos Aires, der han var tittelforsvarer, ble det tap for Thiem i semifinalen. I Rio ble det tap i semifinalen for Pablo Cuevas. Det som likevel var mest urovekkende var hvordan Nadal så ut på banen. Han sviktet når det gjaldt som mest. Han ble blåst av banen i femte sett mot Verdasco. Han tapte et tredje sett i tiebreak mot Thiem der forehanden hans sviktet totalt. Flere håpløse dropshots som så mer ut som panikkslag fra en mester blottet for selvtillit og idé om hvordan han skulle vinne.
Etter middels resultater både på grus og hardcourt var det nok en spent og usikker Nadal som satte kursen mot Monte Carlo og årets første Masters-turnering på grus.
Turneringen åpnet med et sjokk. Verdensener Novak Djokovic tapte sin første kamp i 2016 mot Jiri Vesely. Tablået var plutselig åpnet. Hvem skulle gripe sjansen?
Nadal åpnet med en enkel seier over britiske Aljaz Bedene. I tredje runde ventet en motstander av et helt annet kaliber. Kanskje 2016 ”heteste” spiller, Dominic Thiem, sto på andre siden.
Det ble et helt vanvittig første sett. Et første sett som nok betydde utrolig mye mentalt for Nadal. Nadal vant settet 7-5 etter å ha reddet 15 av 16 breakballer! Nadal ble utspilt i store deler av settet, men var utrolig «clutch» når det gjaldt som mest. Endelig kom han opp med sitt beste når det gjaldt som aller mest. En lamslått Thiem la inn en dobbelt-feil på settball som en slags belønning for Nadal. Andre settet ble mye mer komfortabelt. Thiem så fortsatt sjokkert ut på andre siden. Han så ut slik som Nadal var vant til å se motstanderne sine på grus. Utslitt og sjanseløse. Nadal tok sin beste seier for sesongen, 7-5, 6-3.
I kvartfinalen ble det en enkel 6-1, 6-4 seier over en svak Wawrinka. I semifinalen ventet Murray. Nadal ble utspilt i første sett. I 2015 hadde han tapt i strake sett, men dette var en Nadal med ny selvtillit. Spanjolen slo tilbake og vant 2-6, 6-4, 6-2. I finalen ventet uforutsigbare Gaël Monfils. Franskmannen hadde hatt sin beste sesongstart noensinne, men var likevel en stor underdog.
Nadal dikterte mye av duellene på grunnlinja, men Monfils kontret tilbake med noen helt fantastiske forehander. Et fantastisk første sett, der Nadal brøt i det tolvte game og tok første settet 7-5. Monfils tok et like spennende andre sett 7-5. Kunne franskmannen ta med seg momentet inn i avgjørende sett? Nei, Nadal ville det annerledes. Som så mange ganger før malte han motstander i senk. 6-0. Masters-tittel nummer 28. Den første store tittelen siden Roland Garros i 2014. Avsluttet på perfekt vis. En mer klassisk Nadal-forehand finner du ikke. En Nadal løpende på defensiven kontrer tilbake med en perfekt forehand ned langs linjen.
Nadal fulgte opp uken etter i Barcelona (ATP500). Han tapte ikke et sett på veien til sin niende Barcelona-tittel. I finalen slo han verdenssekser Kei Nishikori 6-4, 7-5. En ny solid seier over en toppspiller. Forventingene var nå store til Nadal i Madrid.
Nadal tok seg enkelt til semifinale der Murray ventet igjen. Kampen ble en skuffelse. Begge spillere spilte faktisk bedre i Monte Carlo. For Nadal ble det en meget frustrerende match. To av 13 på breakballer er en forferdelig statistikk. Han ble brutt mens han servet for å holde seg i begge settene. Han sviktet på de viktigste poengene. Et undervurdert poeng i tennis er hvor viktig det er å være mentalt sterk og vinne de riktige poengene.
I Roma kom endelig møtet hele tennisverden hadde ventet på. Nadal og Djokovic skulle møtes igjen. En fantastisk match gikk Djokovic sin vei i strake sett, 7-5, 7-6(4). Nadal servet for sett to og misset fem settballer. En match med meget høy kvalitet der det var små marginer som avgjorde.
Er det nok til å gi Nadal favorittstemplet i Paris?
De siste ukene har uten tvil vært en selvtillitsboost for Nadal. Han vet nå med seg selv at han er mye nærmere Djokovic enn han var på denne tiden i fjor. Han har allerede slått flere solid grusspillere som Murray, Wawrinka, Thiem, Monfils og Nishikori.
Det var mye som minte om den gamle Nadal i Monte Carlo. Måten han slo toppspillere som Thiem, Wawrinka og Murray på rekke og rad, der han rett og slett malte motstander i senk med å hele tiden holde en ekstra ball i spill. Når motstanderne kommer ut på Philippe Chatrier i Paris vil de nok grue seg litt ekstra igjen. Nadal er på vei tilbake. Å slå en Nadal i form på grus over fem sett er en fryktelig tøff oppgave.

For Nadal har vist gjennom grussesongen så langt at han er kapabel til å slå absolutt alle. I Monte Carlo kunne ingen matche intensiteten hans over lengre perioder. I Barcelona vant han uten å tape et sett. I Madrid spilte han en relativt svak match, men hadde likevel nok av muligheter mot Murray. I Roma spilte han for første gang på to år jevnt mot Djokovic. Bare det å se hvilket nivå Djokovic måtte opp med for å slå han, var nok en selvtillitsboost.
Likevel vil jeg putte Nadal sammen med Murray like bak Djokovic når det gjelder favorittstemplet. Nadal mangler fortsatt den siste lille råskapen. Dette kom tydelig fram i oppgjørene mot Murray og Djokovic i Madrid og Roma. I de aller mest kritiske situasjonene sviktet forehanden hans. Han stoler fortsatt ikke 100 prosent på sitt tidligere favorittslag. I tillegg er serven hans vesentlig svakere enn tidligere. Nadal er faktisk den med høyest førsteserveprosent i 2016, men han er likevel bare på 31.plass på listen over spillere som holder serven oftest.
Nadal vil nok like sin sjanser veldig godt mot alle unntatt Djokovic. Djokovic har hatt et helt enormt overtak på Nadal siden Roland Garros-finalen i 2014. De har møtes syv ganger etterpå, og Nadal har fortsatt ikke tatt et sett. Djokovic har vunnet femten strake sett, inkludert sju på grus. For øyeblikket er dette en dårlig match-up for Nadal. I Roma var det jevnt, men Nadal sin forehand sviktet i de avgjørende poengene. Statistikken mot Djokovic sitter nok langt bak i hodet på Nadal. Han vet at han har nødt til å komme opp med noe ekstraordinært for å slå han. Men han har gjort det flere ganger før, og jeg skal definitivt ikke utelukke at han gjør det igjen!
Av Runar Hansson.